mandag 25. oktober 2010

Konditor Andersen

Hei hei,

Idag har jeg hatt et aldri så lite prosjekt på gang. Et "konditormesterskiltprosjekt".
Og ja, jeg er SUPERFORNØYD med resultatet om jeg så skal si det selv! :-)

Selve skiltet var opprinnelig en knaggrekke. Men av med knaggene........printet ut store bokstaver, skjærte dem ut i sjablonfilm (kjøpt for sikkert 3 år siden!), på med maling... (samme farge som vi vurdere å male en eller to vegger på soverommet i !!)
og vips......et lekkert skilt som passer perfekt på bjelken på kjøkkenet! 
Og for dere som måtte lure.............Konditor Frank H. Andersen - var min kjære farfar (stolt!)


Happy :-)

Ha en forrykende uke!

Enjoy!
W

lørdag 7. august 2010

Ta lærdom !

Jeg sier det bare rett ut. Enklete ting bør man overlate til ekspertene! Man bør innse sine begrensninger og rett og slett bare ikke late som om man er noe man ikke er. Det kan f.eks være snekker, rørlegger, fliselegger, gartner, skredder, eller i mitt tillfelle .........KAKEBAKER!

Det er ikke bare bare å være småbarnsmor når bursdagene til stadighet dukker opp 1 gang i året (oftere alt ettersom hvor mange barn en har). For, trust me, de små gullungene ønsker seg alltid spektakulære bursdagskaker i diverse farger og fasonger. Jeg er ingen spektakulær-kake-bakerinne. Ikke er jeg spesielt glad i kaker heller (forruten Lie Nilesen sin Jubileumskake som rett og slett er til å dø for!) Men anyway, altså...poenget....jo.....erh......jeg har vel (når jeg tenker meg godt om) bare meg selv å skylde på.



Det begynte da Bøtteknotten ble 4 år og han skulle ha en fiiiin kake til barnebesøket sitt. Idioten meg viste han flotte kaker av Lynet McQueen (for dere som ikke har barn, barnebarn, tantunger etc i samme alderskategori som gullungen min, Lynet er altså en snakkende bil fra filmen "Cars" eller "Biler" på godt norsk). Ikke noe sjakktrekk å vise ham det med andre ord.



Joda, selvsagt skulle Bøttissen ha Lynet-kake..... Oh shit......


På OBS'n fant mor både Lynet kakeform og en eske med konditorfarge i alle tenkelige farger. Gode ting. Billig var det ikke, men kaken på bildet i formen så jo dritfin ut! (Det kom vel på tilsammen vel 750,- tenker jeg). Kunne sikkert kjøpt 3 kaker ferdig pynta hos baker'n og spart mor for mye unødig bekymring. Men, som vi alle vet, spist er spist og kjøpt er kjøpt.



Jaja, da har jeg iallefall konditorfarge de neste 10 årene.










Kaken kommer ut av ovnen, får kjøle seg litt ned, og så er jeg klar med "malerskrinet". Men tror dere den forbaska kaken ville komme ut av formen da??? Neida, selv om jeg hadde smurt den skikkelig bra inn og greier. Mor står og "graver" kaken ut av formen med kniv og skje. Ligner ikke LITT på Lynet en gang. Ser ut som CarKRÆSJ!! Får omsider noenlunde fasong på "bilen" og tenker jo at med glasuren kan jeg jo tegne Lynet - så da ser ungene iallefall hva det skal være. Gode greier. Frem med esken med all konditorfargen. Hvert lille glass i boksen (8 farger) er på 28g. Men det skal bare en biiiiiiitteliiiiiiiten knivspiss av konditorfarge i glasuren for å fargesette den. Det betyr altså at jeg har nok konditorfarge til hele befolkningen i Bergen og omegn sine kaker i sikkert 40 år! ka e vitsen? Eg menar, er det noen som baker SÅ mye at de trenger SÅ mye farge???




Anyway, kaken ble ferdig og den så ikke ut!! Så ut som den hadde vært i en kjedekollisjon. Men bøtteknotten ble godt fornøyd han.










Barnebesøk ble holdt på det lokale lekeland (takk og lov!!!) Ungene spiste kake og virket godt fornøyde. For dere som ikke vet det, konditorfarge setter seg også i ansikt og på hender. Og det sitter ganske godt!! Så ut som de hadde fått ansiktsmaling hele gjengen! Forhåpentligvis var det også DETTE foreldrene tenkte da de plukket opp sine håpefulle. Men...ingen sa noe.....(de har sikkert vært i samme situasjon selv, men tatt til vett etter 1 bursdag!).






Så kom bursdag igjen da og Bøtteknotten skulle denne gangen ha FOTBLLKAKE: Gode greier, ingen sløkket form - bare en god, gammeldags langpanne. Halleluja! Smelte sammen kake og blandet glasur....men en biiiitteliiiiiiite knivspiss med grønn glasur. På med glasuren. Men jeg hadde jo pinadø ikke laget nok glasur. Så da var det frem med melis og mer grønnfarge (mens første ladning glasur stivnet på kaken)....jeg kan fortelle dere at det ikke er lett å legge glasur pent på i flere omganger. Anbefales IKKE! ...kaken så ut som et lappeteppe av åkerflekker! Eller som man også kan si det, litt sånn som BRANN STADION!




Handy at Bøttissen digger Brann.



Så kjære dere, ta lærdom. Om dere ikke er "spektakulære-kaker-bakerinner" overlat det til de som kan det. Slik som f.eks denne damen her: CHOPCAKES



Eller om du absolutt vil prøve deg likevel, sjekk ut denne på Facebook: Elins kaker og andre gøye ting .





PS! Konditorfarge varer visstnok ikke evig. Alle mine utgikk på dato i feb 2010, så det var jo skikkelig smart!


Enjoy :-)


W

søndag 1. august 2010

Fra Åsane til Mannsverk

Fra Åsane til Mannsverk

Jeg leste et så koselig innlegg hos "et glimt av M" at jeg måtte sette meg ned å skrive litt om min farmor jeg også.

Det er i grunnen ganske utrolig hva og hvor mye en husker når en begynner å tenke over det, og hva som gjorde inntrykk på oss som liten.




Vi bodde i Åsane og farmor og farfar på Mannsverk. Å kjøre den veien på familiebesøk var jo nesten en dagstur i de dager. Jeg husker at på veien dit i juletiden, satt meg og min søster bak i bilen og telte adventstjerner som hang i vinduene vi kjørte forbi. Husker også at vi var veldig imponert over et hus som lå i Kalfaret...(vel, oppe med Hansa bryggerier) for der hadde de nemlig palmestatuer på portstolpene - og de var i sten eller sement!! Jeg tror det var noe av det fineste vi noen gang hadde sett. Tror faktisk de står der enda.


Det var også ganske mye spennende å se på fra vinduet til farmor og farfar. Rett nedenfor var bussgarasjene til de gule bussene......SÅ mange busser samlet på et sted var jo ikke noe vi var vant med. Men for å få skikkelig bra utsikt var det best å åpne vinduet og stikke hodet ut. Husker jeg var meget fasinert over den "vindus-åpner-saken" som hadde en stor rund sort kule som man skubbet i. Herlig! :-)


Farfar hadde også spennende saker skjønner dere. Han hadde et askebeger som stod på gulvet på en sokkel og så trykket man ned lokket så det roterte og asken forsvant. Slike askebeger er nå å oppdrive i de fleste butikker, så det er på en måte ikke like spennende lenger. Farmor og farfar hadde grønnrutet sofa og plast juletre. Det var ganske rart, litt spesielt men temmelig stilig også.

I likhet med farmoren til "et glimt av M", kjente også min farmor "alle". Hun jobbet på Samvirkelaget og var "alles" Fru Andersen. Mener de hadde sånne "runde kasser" - nesten som en karusell som var inndelt i 3eller 4 rom, slik at man ikke skulle blande varene til kundene. Vi fikk alltid mye spennende av farmor når hun var på jobb :-)

Bokstavkjeks var nok datidens "KINDEREGG" - mat og "lek" (les:utdannelse) i samme eske. Da var eskene rød og blå.

Utenfor butikken VAR det faktisk en karusell - på lekeplassen. Og det var usedvanlig spennende for 2 småjenter fra Åsane, for det hadde vi IHVERTFALL ikke der vi bodde!! Vi snurret og snurret rundt helt til vi ble kvalme.....
Små runde kjeks med små "pikekyss" oppå er noe jeg aldri glemmer (de heter forresten Crack It og kan kjøpes nå på Europris). Det VAR farmor og farfar.

Dessuten tror jeg det var det første stedet jeg smakte rødbeter :-)

Farmor hadde brun bil, grådig høye stiletthæler, lange negler og var alltid solbrun. En meget elegant dame. Pels hadde hun også. Og en turkis bikini.

Farfar var konditor og kunne lage marsipanroser på null komma niks.

Farmor og farfar flyttet fra lavblokk til høyblokk! HØYBLOKK! Vi måtte ta heis og greier!




Til slutt måtte den grønnrutete sofaen vike plass for en rokokko sofa med snirklete bein og trekk i brunlige toner. Farfar hadde grønn ørelappstol i hjørnet.


Vaffellukt var en gjenganger også....vi kunne nesten kjenne vaffellukten FØR vi hadde parkert nedi gaten. Dessuten laget farmor verdens beste krumkaker! De var så tynne og sprø og en ren nytelse med en dæsj krem i.

Borti gaten fra farmor var en liten koselig butikk som jeg mener het "Hjemmets butikk". (Kanskje ligger den der den dag i dag også) Der fikk vi alltid velge oss en liten ting når vi var innom.

Jeg tror farmor var glad i rosa. Hun hadde et rosa soverom med satin sengeteppe!! Tror du vi syns det var fint eller???...Oh yes! Så hadde hun rosa pynteputer oppå sengen - matchende. Nyyyyydelig var det!

Hun hadde teppe på badet - det var grønt og veldig mykt å gå på.

Farmor var alltid pent frisert og gikk på høye hæler. Vet rett og slett ikke om hun eide noen lave sko i det hele tatt.

Farmor var en vakker og stilig dame som hadde små skåler med roser på. Hun hadde gullringer og gullarmbånd. Dessuten haddde hun en kjempefin grønn hengeplante på en hylle i stuen og gule silkeroser i vinduet.



Farmor likte å bruke vaselin som solkrem (ikke rart hun ble brun!!) og hun ville gjerne bli like brun på innsiden av armen som i ansiktet, noe som ofte resulterte i blekksprut-lignende solingspositurer.


Farmor var kul! Hun var snill, morsom og stilig, og jeg er kjempestolt og glad for at hun var akkurat MIN farmor - Fru Andersen.

Ps! Innlegg om mormor og bestefar kommer i et senere innlegg.

Ha en forrykende søndag :-)


W

Share/Bookmark

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin